Christiania Tivoli i klasseklem

Abstract

Parallelt med den store befolkningsveksten i Christiania på 1800-tallet, ble det vanligere å bruke fritiden til sosiale og kulturelle aktiviteter. Forlystelsesstedet Christiania Tivoli så dagens lys i 1877, inspirert av europeiske tivolier hvor høykultur møtte populærkultur. Tivoliene ble sett på som ideelle steder å arrangere klassetreff under kontrollerte forhold. I rollen som publikum ville det være enklere for de såkalt ukultiverte arbeiderne å observere og etterlikne elitens formelle dannelse og omgangsform, mente man. Det ble ofte snakket om allmuens «raahed». Blant samfunnets øverste lag eksisterte det en tro på at man kunne få bukt med denne råheten ved å la arbeiderne delta på sosiale og kulturelle treff med samfunnets elite. Artikkelen undersøker spranget mellom den idealistiske forventningen om harmonisk samhandling og de reelle forholdene som ofte var preget av fordommer og nedlatenhet.

Keywords

• Offentlig underholdning
• byrommet
• dannelse
• sosialt møtested
• Public entertainment
• public space