«Seg selv til det siste»: Om Harald Sæveruds Keiser og Galilæer

Abstract

Harald Sæverud (1897–1992) var hele sitt liv en omdiskutert komponist, men ikke desto mindre en av Norges fremste. I denne artikkelen belyses hans siste store verk, nemlig Keiser og Galilæer (1986) for orkester og kor. Ettersom det bygger på Ibsens skuespill av samme navn, kastes det dessuten lys over musikkens rolle i Ibsens dramatikk. I motsetning til Ibsens mer populære skuespill er Kejser og Galilæer et anliggende for spesielt interesserte. Den som ikke har et visst kjennskap til stykket, forstår lite av Sæveruds musikk. Artikkelen inkluderer derfor en gjennomgang av handlingsforløpet med fokus på tekstens musikalske muligheter. I artikkelen blir det vist hvordan skuespillets bærende idé, kampen mellom kristendom og hedendom, uttrykkes gjennom klare musikalske kontraster. Det antydes videre hvordan Keiser og Galilæer avspeiler ulike sider ved Sæveruds eiendommelige, kunstneriske personlighet, og at verket av denne grunn kan betraktes som kronen på komponistens livsverk.

Keywords

• Harald Sæverud
• Henrik Ibsen
• Keiser og Galilæer
• Harald Sæverud
• Henrik Ibsen
• Emperor and Galilean