Hva gjør pedagogene i barnehagen? Barnehagelærernes arbeidsdeling i møte med skjerpet pedagognorm

Abstract

Skjerpet pedagognorm i barnehagene kan ses som uttrykk for at pedagogisk kompetanse og kvalitet ses i sammenheng. Denne artikkelen undersøker hvordan ansvar og oppgaver fordeles mellom pedagoger i barnehagen og hvilken betydning ulike måter å organisere pedagogressursen kan få for barnehagelærerprofesjonens jurisdiksjon på barnehagefeltet. Artikkelen bygger på data fra en komparativ caseundersøkelse i åtte barnehager i 2017 og 2018 som hadde femti prosent andel barnehagelærere. Vi har intervjuet styrere, pedagoger, fagarbeidere/assistenter og eierrepresentanter. Analysen bygger på teori om profesjonssystemer (Abbott, 1988) og viser hvordan arbeidsdeling skjer ut fra subjektive problemdefinisjoner av barnehagelærernes og fagarbeidernes/assistentenes oppgaver. Barnehagelærerne i de ulike barnehagene tildeles forskjellige oppgaver og ansvarsområder. Noen får et mer spesialisert ansvar, mens andre utformer barnehagelæreroppgaver som en støttefunksjon til pedagogisk lederrollen. Forhandlinger om arbeidsoppgaver kan muliggjøre og utfordre barnehagelærernes profesjonalisering. Analysen indikerer at det fortsatt er en vei å gå i arbeidet med å fastsette profesjonens ambisjon med den skjerpede pedagognormen. Arbeidsdelingsprosessene er i stadig endring og bør følges videre opp med forskning som kan tilføre ny kunnskap om hvordan skjerpet pedagognorm kan styrke kompetanse, profesjonalisering og det pedagogiske arbeidet i barnehagen. ENGLISH ABSTRACT What Do the Teachers Do? The Division of Labour Between Early Childhood Teachers in Kindergartens With Increased Teacher-to-Child Ratio Norwegian national regulations that increase the percentage of early childhood teachers among staff in kindergartens indicate that pedagogical competence and quality are related. However, we need more insight into how quality, teacher professional competence and staffing are linked in the kindergartens. The article is based on data from a comparative case study in eight kindergartens in 2017 and 2018 which all had a proportion of fifty per cent teachers among their staff. The data consists of interviews with kindergarten heads, teachers, skilled workers, assistants, and owners. The analysis is based on a theoretical approach on the system of professions (Abbott, 1988), and shows how the division of labor based on subjective problem definitions vary between the kindergartens. Negotiations on work tasks at the local level both enable and challenge the professionalization of teachers. Thus, we find that the government’s ambitions to strengthen competence and thereby quality in the kindergarten sector can be implemented in various ways. An increase of kindergarten teachers among staff does not necessarily strengthen specialization of professional practice. Further, the work of determining the profession’s ambition with the teacher staffing regulation is yet still to be developed and defined.

Keywords

• arbeidsdeling
• barnehagelærer
• subjektiv problemdefinisjon
• profesjonalisering