Rettighetsinformasjon, veiledning og rettshjelp til språklige minoriteter

Abstract

I artikkelen presenteres erfaringer fra prosjektet Tøyen rettshjelp, som i samarbeid med et kommunalt lavterskeltilbud, Link-kontoret, tilbød veiledning, rettighetsinformasjon og rettshjelp overfor språklige minoriteter på Tøyen. Artikkelens formål er å utforske barrierer og muligheter i møtet mellom offentlige velferdstilbud og brukere som grunnet kort botid i Norge både har språkutfordringer og mangler kunnskap om velferdssystemet. Hovedandelen av registrerte saker ved Link-kontoret gjaldt NAV og boligfeltet. Brukerne trengte hjelp til for eksempel å lese, oversette og forklare brev, informasjon om egne rettigheter og rettshjelp. Flertallet av brukerne hadde svært lav inntekt, lav utdanning, kort botid i Norge og begrensede norskkunnskaper. Artikkelen viser at språkbarrierer i møtet mellom disse brukerne og det offentlige bør forstås som et uttrykk for sammensatte utfordringer hos brukerne, som dreier seg om mer enn språk. Brukernes hjelpebehov tyder på at måten det offentliges veiledningsplikt utøves på, ikke er tilstrekkelig for å møte deres behov, og at plikten ikke fungerer som den sikkerhetsventilen den er ment å være. Tøyen rettshjelp har synliggjort tre sentrale områder for å nå økonomisk vanskeligstilte borgere med begrensede norskkunnskaper og manglende kjennskap til det norske velferdssystemet: interkulturell kompetanse, tillit og lokal forankring. Link-metoden, og interkulturell kompetanse, tar høyde for samspillet mellom ulike kategorier når man skal veilede eller informere borgere om rettigheter og plikter.

Keywords

• minoritetsspråklige
• interseksjonalitet
• link-metodikk
• rettshjelp
• offentlige velferdstjenester
• minority language speakers