Medisinsk fødselsregister i miljøovervåkingen – muligheter og begrensninger

Abstract

SAMMENDRAG Overvåking har vært en prioritert oppgave for Medisinsk fødselsregister helt siden starten i 1967. Denne oversikten dekker miljøovervåkingen, i første rekke arbeidsmiljø og ytre miljø. Overvåkingen har størst fokus på medfødte misdannelser, men dekker også andre skadelige utfall som oppdages ved fødsel eller i løpet av første leveår. Clustere, tilsynelatende uvanlige opphopninger i tid og/eller rom av skadeutfall, er sentrale i overvåking. Den systematiske overvåkingen foregår i stor grad i EUROCAT-nettverket, og er særlig egnet til å avdekke plutselige, utbredte, og/eller svært teratogene eksponeringsagens. Miljøovervåkingen kan også være ad-hoc basert, enten proaktivt med oppfølging av skadeutfall under mistanke etter en miljøhendelse, eller reaktivt som en utredning av miljøårsaker etter observasjon av et på forhånd uventet cluster av sykdom eller skade. Som eksempler blir Medisinsk fødselsregisters rolle i oppfølging av Tsjernobylulykken i 1986 og Kvikksaken på 1990- og 2000-tallet gjennomgått. Akilleshælen i miljøovervåkingen er mangelfulle eksponeringsdata. Kristensen P. The Medical Birth Registry of Norway in environmental surveillance – possibilities and limitations. Nor J Epidem iol 2017; 27 (1-2): 41-46. ENGLISH SUMMARY Surveillance by The Medical Birth Registry of Norway has been a prioritized task since the start in 1967. This presentation covers surveillance in the occupational and outer environment. Surveillance has primary focus on birth defects but encompasses also other adverse effects present at birth or during the first year of life. Clusters, apparent unusual increases in time and/or space of adverse events, are important in surveillance. Systematic surveillance is largely carried out in the EUROCAT network, and is particularly suited for discovering exposure agents that are sudden, widespread, and/or highly teratogenic. Ad-hoc environmental surveillance can be carried out in the aftermath of an exposure incident, searching for increases in adverse outcomes under suspicion, or as a search for causal explanations after observing unexpected clustering of adverse outcomes. I present examples of the two: investigations after Chernobyl, and examinations of clustering of birth defects among children whose fathers served on board the naval vessel KNM Kvikk. The Achilles heel of the Birth Registry’s environmental surveillance is insufficient exposure data.