Tiggeturisme eller arbeidsinnvandring? Arbeid og tigging i offentlige dokumenter og blant EU-migranter i randsonen av det norske arbeidsmarkedet

Abstract

Innlemmingen av øst-europeiske land i Den europeiske union (EU) i 2004 og 2007 ble fulgt av betydelig mobilitet til Norge. Borgere av EU-land har adgang og rett til opphold i Norge i inntil tre måneder, men må kunne fremvise en gyldig arbeidsavtale eller dokumentere at de besitter økonomiske midler for lengre opphold. Gjennom rundskriv og forvaltningspraksis, knyttes også velferdsrettigheter til arbeid. I praksis fungerer arbeid for mange som en grensemarkør for lovlig opphold i Norge. Denne artikkelen viser hvordan offentlige dokumenter knyttet til migrasjon fra EU-land trekker opp skiller mellom arbeid og tigging og mellom arbeidsinnvandring og det som har blitt kalt tiggeturisme. Artikkelen analyserer så data fra feltarbeid blant EU-migranter i randsonen av det norske arbeidsmarkedet som tigger eller utfører gatearbeid i Norge i lys av antropologisk og sosiologisk teori. Skillene mellom arbeid og tigging og mellom arbeidsinnvandring og tiggeturisme passer dårlig med materialet og analysen som presenteres. Artikkelen utfordrer dermed forståelsen av tigging som en motsats til arbeid og viser hvordan dominerende forståelser av arbeid og tigging i Norge får konsekvenser for migranter med lovlig opphold, særlig deres tilgang til offentlige velferdstjenester.

Keywords

• Gatearbeid
• EU-migranter
• tigging
• uformelt arbeid
• Begging
• EU migrants