Om to okser og et rustent gjerde

Abstract

Sammendrag I denne artikkelen diskuteres Tone Hødnebøs (1963–) debutsamling Larm (1989) som en refleksjon over naturbeherskelse og forholdet mellom det menneskelige og det animalske. Jeg ser nærmere på et utvalg nøkkeldikt, og tar særlig for meg møtet mellom det lyriske jeg-et og den ytre naturen. I analysen viser jeg at diktene rommer en rekke originale refleksjoner over motiver som bevissthet, innlevelse, topografi og rasjonalitet, og at de kan leses som en dialog med Frankfurterskolens – særlig Theodor W. Adornos – opplysningskritiske og estetiske filosofi. Artikkelen argumenterer for en nyorientering i resepsjonen av forfatterskapet, hvor hverken fremstillingen av natur eller det avgjørende slektskapet til kritisk teori har blitt viet særlig oppmerksomhet.

Keywords

• Tone Hødnebø
• natur
• lyrikk
• dyr
• Theodor W. Adorno
• nature