Arbeiderpartiet og striden om ugildhetsloven 1932–1935

Abstract

I årene mellom 1932 og 1935 kunne ikke fattigunderstøttede velges som representanter til kommunestyre eller bystyre. De borgerlige partiene på Stortinget gikk sammen om å vedta endringen i kommunelovgivningen, mens Arbeiderpartiet stemte mot ethvert forsøk på å begrense valgbarheten. Loven medførte sterke reaksjoner i arbeiderbevegelsen. Det ble hevdet at dersom fattigunderstøttede kunne la seg velge, ville det svekke tilliten til det kommunale styre. Samtidig var arbeidsledigheten høy, og mange måtte be Fattigvesenet om hjelp. Loven ble derfor oppfattet som urimelig og urettferdig.

Keywords

• Fattigunderstøttede
• valgbarhet
• kommunelovgivning
• demokratiske rettigheter
• Poor relief
• eligibility for election