Arbeiderhistorie (Mar 2023)

Et oppkomme av glemt arbeiderradikalisme?<subtitle>Det Norske Arbeider-Blad i 1854</subtitle>

  • Niri Ragnvald Johnsen

DOI
https://doi.org/10.18261/arbeiderhistorie.37.1.2
Journal volume & issue
Vol. 37, no. 1
pp. 6 – 23

Abstract

Read online

I studier av de norske arbeiderforeningene rundt 1850 har Arbeider-Foreningernes Blad tradisjonelt inntatt en sentral plass i historikernes kildelister. Annerledes forholder det seg med Det Norske Arbeider-Blad, som ved et kupp i 1854 tok over som foreningenes medlemsblad etter lang tids intern strid mellom to fraksjoner ledet av henholdsvis Marcus Thrane og Theodor Abildgaard. Bladet har tidligere nesten ikke blitt omtalt, og aldri tidligere blitt analysert – hovedsakelig fordi man de siste 70 årene har gått ut ifra at det var tapt. Likevel har det fått rykte på seg for å være «filantropisk», det vil si sosialpasifiserende, umyndiggjørende og paternalistisk. Gjennom en analyse av den gjenfunne årgangen og tidens øvrige arbeideraviser utfordrer denne artikkelen tidligere forestillinger om og karakteristikker av Det Norske Arbeider-Blad. Der tidligere forskning har tatt utgangspunkt i samtidige påstander om at bladet ble redigert av Theodor Abildgaard alene, viser denne artikkelen at han hadde minst to redaksjonskollegaer: snekkeren Christopher Olsen og den nærmest totalt ukjente pressemannen Niels Nielsen. Det konkluderes videre med at bladet, i likhet med sine redaktører, var sterkt preget av radikal retorikk, kombinert med en uttalt og myndiggjørende opplysningsideologi lik den Marcus Thrane målbar i Arbeider-Foreningernes Blad. Likevel har Det Norske Arbeider-Blad, i likhet med en rekke andre, kortlivede arbeiderblader rundt 1850, fått langt mindre oppmerksomhet enn Arbeider-Foreningernes Blad. Her argumenteres det for at den statusen Marcus Thrane har blitt tildelt som helt og forløper for den moderne, norske arbeiderbevegelsen, har bidratt til å kaste skygge over andre, dels rivaliserende prosjekter i samme periode.

Keywords