Jødiske arbeidarar i norsk sigarettindustri

Abstract

I 1885 starta Langaard Tobakksfabrikk i Kristiania, som den fyrste i landet, opp med sigarettproduksjon. Produksjonen var basert på handkraft, og både meisteren, tobakksblandaren og sigarettrullarane var jødiske. Både Langaard og dei andre fabrikantane kom til å henta inn jødiske sigarettspesialistar frå sigarettindustrien i Aust-Europa. Til dei ufaglærte arbeidsprosessane tilsette dei norske kvinner, og dei etniske skiljelinene på arbeidsplassane kom langt på veg til å bli samanfallande med kjønnsdelinga. Jødane fekk stillingane på grunn av sin spesielle kompetanse, men den stadige tilsettinga av jødar heldt òg fram fordi rekrutteringa gjekk gjennom etniske nettverk. I dei fyrste to tiåra var om lag halvparten av arbeidsstokken jødiske. Etterkvart tok fabrikkane til med å læra opp norske kvinner i sigarettrullinga, og frå kring 1910 sette mekaniseringa inn for fullt med sigarettmaskiner. Lojalitetsband mellom dei jødiske overordna og dei jødiske arbeidarane motverka klassemedvit, noko som kan vera med å forklara at sigarettarbeidarane var seint ute med å organisera seg. Samtidig såg me at liknande paternalistiske trekk var framtredande over alt i tobakksindustrien. Dei jødiske arbeidarane kom uansett etter kvart i eit klart mindretal, og me kan ikkje snakka om ein etnisk delt arbeidsmarknad på same måten som me såg i ei rekke andre europeiske byar.

Keywords

• Tobakksindustri
• arbeidsinnvandring
• jødar
• etnisitet
• Tobacco industry
• labour migration