Teologisk Tidsskrift (Jan 2018)
Martin Luthers betydning for den norske kirkekampen under andre verdenskrig
Abstract
Den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945 førte til at også Den norske kirke måtte gjennomtenke sitt syn på forholdet mellom staten og kirken og viktige spørsmål innenfor den politiske etikk, især spørsmålet om grensene for lydighet mot staten. I den norske kirkekampen under krigen spilte argumenter hentet fra Martin Luther en viktig rolle for å hevde kirkens frihet og dens rett og plikt til å kritisere statlige brudd på grunnleggende etiske normer. Oslo biskop, Eivind Berggrav, spilte her en sentral rolle både som leder for bispekollegiet og som formidler av viktige perspektiver fra Luthers teologi, især hans lære om de to regimenter. Artikkelen trekker fram hvordan Berggrav formidlet en Luther-tolkning som legitimerte kirkens kamp mot det nazistiske styret. Berggrav var her påvirket av svensk Luther-forskning i mellomkrigstiden, som førte ham til en kritisk holdning til dualistisk tenkning om forholdet mellom kirken og verden. Artikkelen analyserer hvordan Luthers teologi inspirerte til å anlegge et kritisk perspektiv på det nazistiske styre.
Keywords
