Norsk Sosiologisk Tidsskrift (Dec 2023)
Kapitalismens økonomiske sosialisering<subtitle>Omriss til en marxistisk teori om det sosiale</subtitle>
Abstract
Samtidig som at Karl Marx rutinemessig omtales som en av sosiologiens grunnleggere, finnes det en rekke spenninger mellom marxismen og sosiologien. Sosiologer i den durkheimianske tradisjonen har tradisjonelt forklart sosial orden som et resultat av et ideologisk fellesskap som samordner individenes normative oppfatninger gjennom kulturelle sosialiseringsprosesser. Marx argumenterer derimot for at samfunnet primært opprettholdes gjennom den kapitalistiske produksjonsmåten, som sosialiserer individets handlinger uavhengig av deres bevissthet. Denne artikkelen utvikler omrisset til en teori om kapitalismens økonomiske sosialisering med utgangspunkt i tre marxistiske kjernebegreper: verdi, klasse og fremmedgjøring. Mot den konvensjonelle forståelsen av Marx’ verditeori som et forsøk på å forklare kvantitative prisstørrelser, viser jeg i første del hvordan den også kan leses som en kvalitativ teori om hvordan arbeidsprosessen under kapitalismen organiseres gjennom abstraksjoner som fortrenger direkte former for samarbeid. Andre del tilbyr en nytolkning av den marxistiske klasseteorien. Framfor å se på klasse som en kategori for sosial ulikhet, skriver jeg fram en klasseforståelse som ligger tettere på det sosiologiske rollebegrepet. Klasse identifiserer her et sett av forventninger, kapasiteter og pressfaktorer tilknyttet ulike posisjoner i produksjonsprosessen, som forklarer hvorfor folk utfører de handlingene som er nødvendige for å videreføre den kapitalistiske produksjonsmåten. Tredje del av analysen byr på en diskusjon av Marx’ fremmedgjøringsbegrep. Hovedformålet her er å forklare hvordan utviklingen av produktivkreftene under kapitalismen ikke øker den sosiale makten til produsentene selv, men forsterker kapitalens økonomiske makt over produksjonsprosessen. Avslutningsvis argumenterer jeg for at kapitalismens økonomiske sosialisering kan tilby en alternativ inngang til aktør-struktur-problemet og diskuterer spørsmålet om hvorvidt Marx egentlig kan sies å ha en sosiologi.
Keywords
