Nordisk Tidsskrift for Ungdomsforskning (Feb 2020)
Når sammensatte problemer blir til medisinske diagnoser<subtitle>Unge på arbeidsavklaringspenger</subtitle>
Abstract
Den mest brukte midlertidige trygdeytelsen i Norge i aldersgruppen 18–29 år er arbeidsavklaringspenger. Dette er en helserelatert ytelse, som kan gis til de som følge av sykdom eller skade har fått nedsatt arbeidsevnen sin med minimum 50 prosent. I denne artikkelen undersøkes nærmere hva som gjør at så mange unge kanaliseres inn i akkurat denne ordningen framfor andre trygdeytelser – og hvilken rolle regelverket spiller. Dette undersøkes gjennom kvalitative intervjuer med 19 unge mottakere av arbeidsavklaringspenger og 30 NAV-veiledere, ledere og rådgivende overleger. Resultatene viser at de unge mottakerne har sammensatte problemer som fører til utstøting fra eller manglende inngang til arbeidslivet. Ettersom de ikke har vært i arbeid, og dermed ikke har fått opparbeidet seg rettigheter til andre langvarige ytelser, kan en medisinsk diagnose fungere som inngangsbillett til den langvarige oppfølgingen og økonomiske tryggheten som arbeidsavklaringspenger innebærer. Med bakgrunn i funnene reiser artikkelen spørsmål om det å medikalisere de unges problemer leder til at velferdsapparatet fokuserer på individuelle framfor strukturelle årsaker til unges problemer og at unge føler seg stemplet som avvikere. Analysen bygger på teorier om utstøting, attraksjon, medikalisering og stempling.
Keywords
