Lokale band i Hallingdal mellom Thranebevegelsen og bevegelsen til Hans Nielsen Hauge

Abstract

Arbeiderbevegelsen grunnlagt av Marcus Thrane rundt 1850 fikk mange tilhengere i øvre Hallingdal fordelt på fem lag. Litt over halvparten av medlemmene var bønder, vesentlig småbønder fra tidligere husmannsplasser eller fra gardparter skilt ut fra større bruk. De øvrige var husmenn eller andre småkårsfolk. Etter «Lilletinget» sommeren 1851 ble lensmennene pliktige til å sende inn lister over medlemmene i arbeiderforeningene. En gjennomgang og analyse av listene gjorde det mulig å finne fram til slekt og andre forbindelser mellom medlemmene. Sammen med lokal kunnskap om bevegelsen til Hans Nielsen Hauge, ble det tydelig at i øvre Hallingdal ble Thranebevegelsen oppfattet som en videreføring av bevegelsen til Hauge, mest sannsynlig på grunn av næringspolitikken hans. En vesentlig årsak til dette var at hattemaker Hallsten Knudsen, thraneorganisatoren fra naboregionen Ringerike, fikk sin oppvekst og utdannelse i et sterkt haugianermiljø som igjen hadde nære forbindelser med sentrale haugianerslekter i de nåværende kommunene Ål og Hol. Agitasjonen til Thranebevegelsen og spor etter bevegelsen i øvre Hallingdal viser at den gikk pragmatisk fram med sosialdemokratiske holdninger til eiendomsrett og sosiale forbedringer. Det gjaldt å få størst mulig oppslutning med tanke på å vinne fram til politiske resultater gjennom parlamentariske kanaler som regjering og storting.

Keywords

• Haugianere
• Thranebevegelsen
• sosialdemokrati
• bygdesamfunn
• medlemsanalyser
• The Haugean movement