Friere yrkesvalg i det yrkesfaglige feltet

Abstract

I Norge velger halvparten av både gutter og jenter som 15-åringer et yrkesfaglig studieprogram i videregående skole, men etter kjønnstradisjonelle mønstre (Teigen & Skjeie, 2019). Bedre kjønnsbalanse i dette feltet er en langvarig og uttalt nasjonal målsetting (Departementene, 2021). Artikkelen tar utgangspunkt i en tidligere utviklet tiltakskjedemodell for jenter i tekniske yrker (Møller & Vagle, 2003; Vagle & Møller, 2015). En ny studie i form av en dialogkonferanse i 2018 ga innsikt i elevers, lærlingers og fagarbeideres arbeids- og læringsmiljø i skole og bedrift/virksomhet i en kontekst av å være kjønnsminoritet. Det gjelder både gutter og jenter som minoritet. I artikkelen undersøkes hvorvidt modellens firepartssamarbeid i en tiltakskjede fortsatt er aktuell, og om den er overførbar når gutter er minoritet. Hvordan kan eventuelt organisasjonene bruke den nye kunnskapen som bidrag til friere yrkesvalg og vellykket gjennomføring? Søkelyset på kjønn som minoritet og minoritetsbegrepet er sentralt og forankret i Rosabeth Moss Kanters omfattende forskning fra 1977. Artikkelen undersøker gutters og jenters erfaringer som kjønnsminoritet i fag- og yrkesopplæringen i nyere tid. Erfaringene sammenstilles med samfunnsmessige hindringer og muligheter med tanke på videre bruk i dette feltet.

Keywords

• utdanningsvalg
• likestilling
• autonomi og frihet
• klasse
• yrkesfag