En regel mot ressursforbannelsen<subtitle>Handlingsregelen som politisk og økonomisk virkemiddel</subtitle>

Abstract

Det er en rekke studier av økonomiske utfordringer knyttet til ressursforbannelsen. Denne artikkelen bringer inn et perspektiv fra statsvitenskapen. Her rettes søkelyset mot hvordan enkelte politikeres løfter om å bruke flere «oljepenger» kan påvirke kampen om velgerne mellom partier og politikere, hvordan slik konkurranse kan øke risikoen for å utløse hollandsk syke og ressursforbannelsen, og hvordan bruk av en finanspolitisk handlingsregel kan forebygge dette. Den norske handlingsregelen for finanspolitikken ble etablert i 2001 som en retningslinje for hvordan man gradvis kan fase Norges store petroleumsformue inn i norsk økonomi. Det er imidlertid ikke nødvendigvis handlingsregelens økonomiske betydning som gjør det ønskelig for det politiske flertallet å videreføre regelen. Handlingsregelens betydning som en form for skjold mot kritikk og tap av velgere for dem som argumenterer for begrenset pengebruk, er minst like viktig. Politikerne har en egeninteresse i at regelen videreføres. For å kunne fungere som en beskyttelse – et skjold – mot kritikk, må imidlertid handlingsregelen ha folkelig legitimitet, og en slik legitimitet avhenger av at regelen er anerkjent som retningslinje for budsjettarbeidet. Handlingsregelens betydning knytter seg derfor til sammenhengen mellom regelens betydning som økonomisk virkemiddel og dens betydning som politisk virkemiddel. Når begge disse virkningene spiller sammen, kan handlingsregelen bidra til at Norge unngår hollandsk syke og ressursforbannelsen.

Keywords

• Ressursforbannelsen
• hollandsk syke
• politisk motivasjon
• handlingsregel
• norsk økonomi
• Dutch disease