Arbeiderhistorie (Jan 2021)
«Ystgaardspolitikken»
Abstract
Høsten 1937 vart det registrert en prisoppgang på mat og andre forbruksvarer. Mindretallsregjeringa Nygaardsvold fra Arbeiderpartiet hadde da vært i regjeringsposisjon i to og et halvt år med grunnlag i en gjensidig avtale med Bondepartiet om krisetiltak for gårdbrukere og arbeidsledige, det såkalte kriseforliket. Denne høsten sto landet framfor et kommunevalg – den 18. oktober – og statsministeren fikk i stand et møte med priskontrolldirektør Wilhelm Thagaard og spurte om «hvad der fra statsmaktenes side bør foretas for å hindre spekulasjon og andre fordyrende forhold i produksjon og omsetning». Etter møtet skulle Thagaard gi ei skriftlig beretning om hva han hadde funnet. Under møtet, der tre av statsministerens statsråder også var til stede, avviste Thagaard at det var prissamarbeid innen forretningsstand eller blant vareprodusenter som var årsak til prisstigninga. Han pekte på en bestemt, avgrensa årsak: Prisoppgangen på jordbruksvarer. Arbeidet for å holde prisene på jordbruksvarer oppe vart administrert av Omsetningsrådet, som igjen var leda av representanter for omsetningsorganisasjonene i jordbruket. Dette var ei ordning Arbeiderpartiet hadde slutta seg til gjennom kriseforliket. Det fantes en klar indre opposisjon mot kriseforliket i partiet, og dersom Thagaards syn skulle bli kjent, for eksempel gjennom den borgerlige pressen, var det fare for at Arbeiderpartiet kunne miste det gode kommunale fotfestet det hadde vunnet ved forrige kommunevalg. Denne artikkelen handler om hvordan regjeringa og partiet holdt landbruksreguleringene utafor valgkampen. Den greide også å unngå debatt om saken i noen tid etter valget, og landbrukspolitikken fortsatte i hovedsak som den hadde vært.
Keywords
