It’s hard to be always the same person

Abstract

Den amerikanske kunstneren og poeten Dorothea Tanning (1910-2012) var inspirert av surrealismen og var blant de første kvinnene som tilførte malerkunsten en kvinnes perspektiv på erotikk. Hun har laget en rekke selvfremstillinger i forskjellige kunstsjangre og beskriver også seg selv i intervjuer. Tanning bygger et bilde av sin identitet som er i kontinuerlig endring med stadige brudd. Jeg spør om Tanning formidler nok stabile elementer til at jeg kan beskrive en sammenhengende identitet. Hun var en fremragende kunstner som kjempet med den vanskelige rollen som kvinne innenfor kunstfeltet og aldri ga opp. Hun protesterte voldsomt mot betegnelsen surrealist, fordi den var foreldet, og mot begrepet «woman artist», siden hun mente kvalitet ikke har noe med kunstnerens kjønn å gjøre. Mens teoretikere som Paul Ricoeur og Jean-Claude Kaufmann definerer identitet som en prosess, mener Ricoeur at det er mulig å se stabile elementer i en foranderlig identitet, og Kaufmann understreker bruddene i denne prosessen og bruker begrepet «øyeblikkelig identitet» på hvert av de adskilte identitetene. De bidrar til mitt teoretiske rammeverk.

Keywords

• Surrealisme
• kvinnelig kunstner
• selvfremstilling
• identitet
• prosess
• brudd