Å bli sett i en krevende hverdag - Ektefeller til hjemmeboende personer med demens sine erfaringer med Marte Meo-veiledning

Abstract

Bakgrunn: Det har lenge vært et politisk mål at personer med demens skal gis mulighet til å bo hjemme lengst mulig. Mange pårørende gir ut­trykk for stor belastning knyttet til endringer hos personene med demens. Endringer hos den syke kan gi endringer i parets samspill. For ektefeller kan det føre til belastninger av både fysisk og psykisk art. Hensikt: Hensikten med studien er å beskrive ektefeller til hjemmeboende personer med demens sine erfaringer med Marte Meo-veiledning med fokus på kommunikasjon og samspill i parforholdet. Metode: Studien har et kvalitativt design med en fenomenologisk tilnærming. Utvalget er fire ekte­feller til hjemmeboende personer med demens. Metoden for innsamling av data er kvalitative dybdeintervju med intervjuguide. Analysen er gjennomført ut fra Giorgis analysemetode. Funn: Funnenes generelle struktur fremkom og er formulert slik: Å se og bli sett i en krevende hverdag, og under denne er det formulert to tema: «Å se sin demensrammede partner − en tvetydig erfaring» og «Å se seg selv og erkjenne egne behov». Konklusjon og relevans for praksis Studien viser at Marte Meo-veiledning kan gi ektefeller til personer med demens en erkjennelse av smerten ved så tydelig å se lidelsen som har rammet partneren og samspillet i parforholdet. Videre kan metoden gi en erkjennelse av egne behov i en krevende situasjon som partner. Det kan se ut som Marte Meo-veiledning også gir muligheter for nyorientering og økt samspillkompetanse for ektefellene. Slik kan den gi hjelp i en krevende situasjon og lette byrdene. Nøkkelord: Demens, Hjemmeboende, Pårørende, Marte Meoveiledning, Kvalitativ metode