Åpenhet under press

Abstract

Sammendrag I denne artikkelen presenterer vi to høringssvar til høringen om forskningsetikk som NESH publiserte høsten 2020 (Fürst m-fl. 2020, Sosialantropologisk institutt 2020). Utgangpunktet for høringen og høringssvarene er den nye GDPR-forordningen som har en rekke praktiske konsekvenser for humaniora og samfunnsfagene, og ikke minst for antropologer. I artikkelen kontekstualiserer vi høringssvarene ved hjelp av det vi kaller en stille import av naturvitenskapelig vitenskapsteori og kvantitativ metodikk inn i kvalitative vitenskapsmetoder som deltakende observasjon og etnografi. Vi analyserer høringsteksten og svarene utfra begreper som byråkratiske styringspraksiser og styringsrasjonalitet. Vi viser at de nye forskningsetiske retningslinjene har konsekvenser, som at deltakende metodologi, forskningsmessig frihet, åpenhet og etisk mot kommer under press. Krav om forhåndsgodkjenning av forskningsspørsmål, informert samtykke, anonymisering og hensyn til sensitivitet/ sårbarhet er eksempler på innsnevring av studiefelt, metodiske tilnærminger, såvel som forskningsprosesser og skrivemåter. Styringspraksisene aktualiserer det vi kaller en «stille» maktforskyvning som virker begrensende for vitenskapelig mangfold i forskning og undervisning.

Keywords

• Forskningsetikk/GDPR
• kvalitativ og kvantitativ vitenskapsteori/metodologi
• styringspraksiser og rasjonalitet
• sårbarhet
• etterprøvbarhet
• tverrfaglighet