Organisasjoners involvering i og innflytelse på offentlig politikk under koronapandemien: Pluralisering eller korporatisering?

Abstract

I denne artikkelen undersøker vi i hvilken grad det skjedde endringer i organisasjoners kontakt med offentlige beslutningstakere og påvirkning på politiske beslutningsprosesser under koronapandemien. Mer konkret ser vi nærmere på endringer i organisasjonenes kontakt med Stortinget, regjeringen og forvaltningen samt graden av påvirkning de opplevde å ha på koronarelaterte beslutninger, og hvordan denne varierte mellom ulike organisasjonstyper og sakene de målbar. Vi bruker data fra en spørreundersøkelse gjennomført blant nasjonale organisasjoner i 2021, der det ble stilt spørsmål om politiske aktiviteter før og under koronapandemien. Funnene viser at kontakten mellom organisasjoner og det offentlige under pandemien i hovedsak var preget av stabilitet framfor endring. Vi finner i hovedsak en reduksjon i samfunnsorienterte organisasjoners kontakt med Stortinget og regjeringen, mens ikke for økonomisk orienterte eller fritidsorienterte organisasjoner. Vi finner også at hvor aktivt organisasjonene arbeidet for å skaffe eller utvide økonomiske krisepakker og å lette smitteverntiltak, var forbundet med større påvirkning spesielt for økonomisk orienterte organisasjoner. Offentlige beslutningstakere kan se ut til ha prioritert organisasjoner med en etablert relasjon til det offentlige. Vi konkluderer med at kontaktmønstrene under pandemien i stor grad var det samme som før, men at det skjedde en framheving av korporative trekk og noe nedtoning av pluralistiske trekk.

Keywords

• Koronapandemien
• frivillige organisasjoner
• interessepolitikk
• politisk innflytelse
• Covid-19 pandemic
• voluntary organizations