Simonetha – kvinna som ikke lydde presten

Abstract

Høyesterett behandlet i 1847 for første gang overtredelse av bestemmelsen i Norske Lov om «Omgængelse, som er imod Naturen (…)» i en sak som gjaldt seksuell omgang mellom mennesker av samme kjønn. De tiltalte var bondekona Simonetha og to av hennes tjenestepiker fra Gjerøy på Helgeland. Hva var årsaken til at denne saken kom opp for domstolene? Hadde dette vakt «almindelig Forargelse», slik høyesterettsdommerne la til grunn for sin dom? Selv om det gikk rykter og var en kjent sak at Simonetha «tilfredsstilte sin vellyst» med kvinner, har det ikke vært mulig å finne spor etter sterke negative reaksjoner eller sanksjoner i miljøet rundt henne. Brudd på ulike sedelighetsnormer var ikke uvanlig, og alt tyder på at Simonetha hadde et stort handlingsrom. Ekteskapsinngåelse var av stor betydning for hennes økonomiske situasjon og sosiale status og ikke til hinder for at hun kunne ha seksuelle forhold til kvinner. Ut fra foreliggende kilder og mikroanalyse fremmes en hypotese om at en medvirkende årsak til at saken kom opp, er å finne hos en sogneprest som hadde behov for å sette en stopper for manglende lydighet, og som kunne benytte rettsapparatet til å sanksjonere dette.

Keywords

• Skeiv historie
• Mikrohistorie
• Helgeland
• 1800-tallet
• kvinner
• queer history