Helse eller frelse?<subtitle>Hvordan responderte de kristne i antikken på de store epidemiene?</subtitle>

Abstract

Det har blitt vanlig å vise til minst fire store epidemier i den gresk-romerske verden. Den første av disse fant sted i Athen på 400-tallet før Kristus, mens de tre neste fant sted i århundrene etter at kristendommen var blitt til. I det samme tidsrommet som disse epidemiene fant sted, vokste kristendommen fra å være en liten minoritet til å bli Romerrikets religion. Etter en kort presentasjon av disse fire antikke epidemiene diskuterer artikkelen en påstand som har blitt fremsatt av sosiologen Rodney Stark, om at epidemiene var en viktig medvirkende årsak til at kristendommen vokste fra forfulgt minoritet til rikets religion. Starks påstand avvises som ikke tilstrekkelig begrunnet. Andre del av artikkelen spør mer generelt hvordan de kristne responderte på epidemiene. Kildematerialet er tekster som direkte omhandler epidemiene, av Kyprian, Gregor av Nyssa (som skriver om Gregor Underggjøreren) og Gregor av Tours (som skriver om Gregor den store). Standardfortellingen er at antikkens kristne var opptatt av å vise omsorg for de syke under epidemien. Artikkelen anerkjenner dette, men argumenterer for at denne omsorgen hovedsakelig var motivert ut fra håpet om frelse og evig liv – både for den som gir og den som mottar omsorg – mer enn ut fra en forestilling om at fysisk helse og omsorg for de syke var goder i seg selv.

Keywords

• Epidemier
• Omsorg
• Helse
• Rodney Stark
• Kyprian
• Gregor undergjøreren