Den langsomme veien er den raskeste

Abstract

I denne artikkelen blir historier fra møter med en sangelev i videregående skole brukt som grunnlag for refleksjon rundt temaer knyttet til den brasilianske filosofen og pedagogen Paulo Freires tanker om dialogens betydning i frigjøring av mennesket. Det handler om en bevegelse fra en pedagogikk preget av fremmedgjøring, en pedagogisk praksis der læreren har forutbestemt hva som skal læres og hva utfallet av utdanning skal være, til en pedagogikk der elevens stemme blir hørt. Artikkelen har som mål å belyse hvordan en frigjørende og dialogbasert undervisning kan ha betydning for en elevs utvikling fra passivitet og oppgitthet til aktiv deltakelse. I Freires filosofi og pedagogikk er sann dialog avhengig av kjærlighet, ydmykhet, tro og gjensidig tillit. Disse begrepene er sentrale i artikkelen og brukes i refleksjonen rundt praksishistoriene.

Keywords

• Freire
• kommunikasjon
• frigjørende pedagogikk
• tillit
• sangundervisning