Norsk Antropologisk Tidsskrift (Jan 2019)
Skogsbeitets konge, 100% naturlig og menneskets respektfulle hånd
Abstract
Sammendrag Artikkelen er en kritisk lesning av tekster og bilder på internett av griser av den såkalte iberiske rasen som beiter i eikeskogene i Spania. Den iberiske svinekjøttindustrien har vokst raskt siden århundreskiftet, og den høyeste kvaliteten av skinker spekes fra griser som fetes opp på eikenøtter i skogen i minst i to måneder før de slaktes. Veksten i næringen sammenfalt med utviklingen av World Wide Web 2.0, og spekeindustriens interesser preger fortellingene om skogsbeitene på nettet. I tekst og bilder fremstilles beitemarkene som den iberiske grisens opprinnelige og naturlige habitat, og relasjonen mellom grisen og eika, mediert gjennom nøttene, fremmes som den dominerende relasjonen i beitet. Følgelig settes mange andre arter og mangfoldet av relasjoner som konstituerer skogsbeitene til side eller utenfor fortellingene. Den kritiske lesningen er gjort fra en flerartsantropologi og bekrefter enkelte fellestrekk ved fortellinger om domestisering og menneskelig utvikling som antroposentrismer og jordbruk som vendepunkt. I artiklene argumenteres det imidlertid for at fortellingene om skogsbeitene representere en spesifikk konfigurasjon av mennesket som naturens mester. Menneskene forestilles som voktere av naturlige arter og som foredlere av naturlige prosesser. Som foredlere av naturlige prosesser skaper de økologisk bærekraftig vekst for alle arter, nærmest som en skogbeitenes «usynlig hånd». I tillegg viser artikkelen fra et historisk perspektiv at artenes relative posisjon i det sosioøkologiske systemet skogsbeitene utgjør, endrer seg kontinuerlig over tid og at grisens signifikante posisjon i dag er nyvunnen og unik.
Keywords
