Acta Didactica Norge (Dec 2010)
Møtet mellom skolens profesjonsforståelse og Kunnskapsløftet som styringsreform
Abstract
Denne artikkelen analyserer to sentrale sider ved Kunnskapsløftet - grunnleggende ferdigheter og kvalitetsvurdering – sett fra skolenivå. Hvordan tolkes disse sentrale sidene ved reformen av aktører på skolenivå? Empirien er hentet fra seks grunnskoler og fire videregående skoler, valgt ut etter prinsippet om maksimal variasjon. På bakgrunn av intervjuer med rektorer og lærere får vi et bilde av hvordan arbeidet med grunnleggende ferdigheter og vurdering foregår på disse ti skolene. Hvordan skoleledere og lærere arbeider med disse sentrale sidene ved Kunnskapsløftet, kan i neste omgang si noe om deres profesjonsforståelse. Samlet sett tyder vårt materiale på at reformen ikke har medført store endringer i skolenes profesjonsforståelse, slik det er eksemplifisert gjennom beretninger om kvalitetsarbeidet og de grunnleggende ferdighetene. Hvis hensikten med reformen har vært å myndiggjøre lærerprofesjonen, ser det ikke ut til at lærerne har fått tilstrekkelig informasjon til å oppfatte hvor dypt læreplanmålet om grunnleggende ferdigheter griper inn i de enkelte fagene, eller hvordan det nasjonale systemet for kvalitetsutvikling kan bidra til å styrke lærerarbeidet. Den politiske styringen ser også ut til å ha vært for svak; rektorene og lærerne i vårt materiale opplever ikke at disse forventningene er blitt kommunisert til dem. Analyserer vi empirien i lys av mekanismer for styring, ser vi at det er en spenning mellom profesjon og politikk og mellom sentralisering og desentralisering. Hvis hensikten har vært å legge til rette for profesjonelt selvstyre, ser ikke profesjonen ut til å ha tatt det rommet som blir tilbudt. Dermed strammes det politiske grepet i form av nasjonale veiledende retningslinjer og rapporteringskrav. En slik analyse innebærer imidlertid et syn på styring som forutsetter et tydelig skille mellom styring og forvaltning, mens grensene i praksis er uklare. Studier fra andre land viser at gode forbindelseslinjer mellom styrings- og forvaltningsnivåene kan være avgjørende for vellykket implementering av utdanningsreformer. Når det i vår studie ser ut til at slike dialoger er dårlig utviklet, kan det ligge et uutnyttet potensial for utviklingsorienterte prosesser nettopp i relasjonene mellom styringsnivåene og den lokale skole.
Keywords
