Hjem eller bolig? Kategoriers betydning for kunnskapsutvikling om bostedsløshet

Abstract

Sammendrag Bostedsløshet har vært et tema i norsk politikk, forvaltning og forskning siden 1996. Definisjonen av bostedløshet i Norge knytter fenomenet til fraværet av bolig. En følge av det er at politikk og kunnskapsutvikling forvaltes innenfor rammene av et boligpolitisk domene. Men det å bo et sted er en sammensatt erfaring, og fraværet av et sted å bo skaper kompleksitet i problemstillingene du opplever. Det finnes derfor ikke en forutbestemt eller gitt måte å definere og begrepsfeste bostedsløshet på. Formålet med denne artikkelen er å diskutere ulike forståelser av det å leve uten et sted å bo og hvordan de ulike forståelsene skaper videre rammer for kunnskapsutvikling og politikkutforming. På bakgrunn av en analyse av litteratur som behandler temaet bostedsløshet i Norge fra 1996 til 2020, beskrives kunnskapen som har vokst fram rundt begrepet bolig og bostedsløshet, og diskuteres opp mot litteratur og empiriske undersøkelser der begrepet hjem er det sentrale. Kunnskapssosiologi og teorier om kunnskapens rolle i politikk og forvaltning utgjør rammen for diskusjonen, og det stilles spørsmål om hvilke konsekvenser for kunnskap og innsikt som skapes av å sette begrepene bolig eller hjem i sentrum for kunnskapsutvikling. I en avsluttende diskusjon drøftes det hvilken betydning slike begrepsforskjeller kan ha for innbyggere som lever sitt liv uten et trygt oppholdssted, og for hvilke initiativer som får dominere velferdsstatens tiltak rettet mot innbyggerne som har færrest ressurser. Artikkelen konkluderer med at det er behov for å inkludere kompleksiteten i et boforhold hvis målet er kunnskap som skal skape endring til det bedre for personene det gjelder. For å oppnå slik kunnskap må det åpnes opp for andre kunnskapssyn enn det som dominerer i det boligpolitiske feltet.

Keywords

• bostedsløshet
• hjem
• bolig
• kunnskap
• politikkutforming
• homelessness