Kvinners adgang til skilsmisse i arabiske stater 1956–2021: Familierett, statsbygging og utvidet medborgerskap

Abstract

I januar 2000 vedtok det egyptiske parlamentet en skilsmisselov (khul’-loven) som brøt med islamsk rettspraksis. Ringvirkningene av Egypts lovendring 20 år etter viser at 9 av 18 arabiske stater har gjennomført skilsmissereformer som gir kvinner en autonom rett til skilsmisse. Hvorfor har autoritære arabiske stater vist en vilje til å styrke kvinners sivile rettigheter de siste 20 årene? Endringer i skilsmisselover siden årtusenskiftet i stater med høy grad av religiøsitet, som Marokko, Algerie, Kuwait og Saudi-Arabia, viser at endring av familieretten er vanskelig, men ikke umulig å gjennomføre. Til tross for motstand har reformer blitt vedtatt etter år 2000 i parlamentet og gjennom dekreter og administrative forordninger. Denne observasjonen modererer Htun og Weldons teoretiske antakelse om at endringer i familierett – et felt de kaller for «doktrinær politikk» – er vanskelige å gjennomføre på grunn av konservative religiøse normer (2018, 134–135). I denne artikkelen argumenterer jeg for at myndigheter i noen arabiske stater, især monarkier, søker å sentralisere og konsolidere sin makt gjennom standardisering av rettsregler som styrker statsmaktens autoritet i familieretten. Statsbyggingsteorier gir fruktbar innsikt i prosesser for utvikling av medborgerskap, også i autoritære regimer (Bendix 1977; Rokkan 1975).

Keywords

• Familierett
• skilsmisse
• arabiske stater
• kvinner
• statsbygging
• autoritære regimer