Å være ektefelle og omsorgsgiver når hjerneslag rammer

Abstract

Studien belyser tre kvinners opplevelser av at deres selvstendige ektefeller får slag og blir sterkt pleietrengende, samt hvordan de opplever samhandlingen med helse- og omsorgstjenesten. Det er benyttet en hermeneutisk- fenomenologisk tilnærming og semistrukturerte kvalitative intervju. Funnene viser at kvinnene opplever utmattelse, usikkerhet og hjelpeløshet i sin egen rolle som ektefelle, mor og omsorgsgiver, og føler at deres identitet er truet. Informasjonen fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten oppleves som mangelfull og kvinnene føler seg satt på sidelinjen og avvist. De føler behov for støtte og omsorg og savner samtalepartnere de kan ha meningsskapende og relasjonsorientert kommunikasjon med. Den nye hverdagen påvirker kvinnenes helse, og over tid utvikler de stressrelaterte lidelser. Det å ha aktiviteter utenfor hjemmet, som jobb og fritidsinteresser, er en viktig mestringsstrategi for å takle den utfordrende livssituasjonen. Det er en tanke at utdanning og likestilling trår fram som en faktor i opprettholdelse av helse og livskvalitet. For å ivareta kvinnenes etterspørsel etter informasjon og oppfølging og styrke samhandlingen mellom brukerne, de pårørende og tjenesteyterne kan ordninger som koordinator, brukers individuelle plan og brukerstyrt personlig assistanse innarbeides som redskaper i det daglige helse- og omsorgsarbeidet.

Keywords

• pårørende
• roller
• samhandling
• koordinator
• individuell plan
• brukerstyrt personlig assistanse (BPA)