Standardisering og variasjon i kommunale forskrifter for tildeling av langtids sykehjemsplass

Abstract

Norske kommuner skal ha forskrifter med kriterier for tildeling av langtids sykehjemsplass. Det kan tenkes at lokal autonomi og variasjon mellom kommunene kan gjenspeiles i forskriftene. Kunnskap om innholdet i forskriftene er derfor et viktig bidrag i diskusjonen om likhet og rettferdighet i tildeling av helse- og omsorgstjenester. Vi gjorde en innholdsanalyse av forskriftene med et mixed methods-design. Standardisering og variasjon ble undersøkt gjennom en plagiatanalyse av teksten i forskriftene. Vi brukte det metateoretiske perspektivet institusjonelle logikker og teorier om handlingsrom til å undersøke innholdet i logikkene. Det er noe standardisering, men i hovedsak variasjon i forskriftene innad i fylkene og nasjonalt. Vi identifiserte en medisinsk/faglig logikk (80 prosent av kommunene), en New Public Management-logikk (to tredjedeler av kommunene) og en hjemstedslogikk (en tredjedel av kommunene). Det er også variasjoner innad i logikkene, for eksempel i beskrivelser av behandling av ektefelle. Svært detaljerte forskrifter begrenser tjenesteutøvernes handlingsrom i tildeling av langtids sykehjemsplass, og variasjonen kan påvirke likhet og rettferdighet i praksis. Stor innholdsmessig variasjon i forskriftene og dominans av ulike institusjonelle logikker kan utfordre hvordan nasjonale prioriteringskriterier blir brukt.

Keywords

• Eldreomsorg
• standardisering
• variasjon
• prioritering
• lokal autonomi
• institusjonelle logikker