Rapportering og formidling av risiko

Abstract

Sammendrag I rapportering av forskningsresultater om hva som påvirker faren for negative hendelser, som å bli rammet av alvorlig sykdom, er det vanlig å bruke mål for relativ økning i risiko. De gir langt større tallverdier enn de tilsvarende tallene for absolutte forskjeller i risiko når det dreier seg om fenomener med lave forekomster. Bruken av relative mål er trolig enda mer dominerende i medienes formidling av slike forskningsresultater. Spørsmålet er om bruken av relative mål påvirker publikums oppfatning av risikoen forbundet med atferd som ifølge forskning øker faren for negative utfall. I artikkelen undersøker jeg dette ved hjelp av surveyeksperimenter om to ulike former for kreft, supplert med analyser av tidsseriedata. Resultatene viser at det har en betydning, men mer beskjeden enn forventet, for respondentenes bekymring om risiko angis som en relativ eller absolutt forskjell. Et annet funn er at bekymringen knyttet til solariebruk og hudkreft er langt større enn bekymringen for spising av rødt kjøtt og tarmkreft, i strid med opplysningene respondentene fikk om absolutt risiko. Mulige forklaringer er at risikoinformasjonen er vanskelig å forstå og derfor overstyres av forhåndsoppfatninger dannet på bakgrunn av medieomtalen av kreftformene og av respondentenes holdninger og atferd.

Keywords

• Surveyeksperiment
• relativ risiko
• absolutt risiko
• forskningsformidling
• Survey experiment
• relative risk