Vitalregistrering gjennom historien<subtitle>Fra folketellinger og kirkebøker til digitalt helseregister</subtitle>

Abstract

Vitalregistrering (vitalstatistikk) er registrering av befolkningen og livshendelser (fødsler, dødsfall, ekteskap og bosted og endringer i disse) i et administrativt område. Vitalregistrering er et nødvendig verktøy for myndighetenes oversikt og planlegging, men det å være registrert som en person, er også nødvendig for å få tilgang til rettigheter og goder i samfunnet. Folketellinger er kjent helt tilbake til antikken. I Norge finnes enkelte manntall fra 1500- og 1600-tallet, og den første egentlige folketellingen var i 1769. De eldste bevarte kirkebøkene i Norge er fra 1600-tallet. På 1800-tallet begynte kirkebøkene å inneholde noen opplysninger om dødsårsaker, men den første landsdekkende dødsårsaksstatistikk basert på opptegnelser fra legene, er fra 1853. Fra slutten av 1800-tallet var det folketellinger hvert tiår, og Folkeregisteret ble opprettet i 1964. Dødsårsaksregisteret ble etablert i 1928. De siste 200 årene i Norge har vært preget av en jevn nedgang i dødelighet og økning i forventet levealder, særlig drevet av nedgang i spedbarnsdødelighet og infeksjonssykdommer, de siste 50 årene også nedgang i hjerte- og karsykdommer. Datamateriale fra folketellinger og kirkebøker er i stor grad tilgjengelig i Digitalarkivet.

Keywords

• folketelling
• dødelighet
• levealder
• dødsårsaker
• Census
• mortality