Tidsskrift for Samfunnsforskning (Jan 2021)

The bad, the good and the ugly

  • Geir O. Rønning

DOI
https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2021-01-03
Journal volume & issue
Vol. 62
pp. 51 – 77

Abstract

Read online

Sammendrag I løpet 1900-tallet fant det i Norge sted to svært omfattende bankkriser, henholdsvis i åra 1920–28 og 1988–93. Begge krisene var, relativt til nasjonaløkonomiens størrelse, av omtrent samme omfang som de nasjonale bankkrisene som i 2007–10 fant sted i Irland, Storbritannia og USA, under den globale finanskrisa. I denne artikkelen sammenliknes fordelingseffektene som fulgte av henholdsvis de to norske krisene og de nevnte krisene i 2007–10. Analysen bygger på empirisk materiale hentet fra historisk statistikk og foreliggende forskning og utredning. Den tar utgangpunkt i strukturelle likheter og forskjeller ved de tre finansregimene som krisene/kriseperiodene fant sted innenfor, henholdsvis et klassisk liberalt regime, en tidlig fase av et nyliberalt regime og et utviklet nyliberalt regime. For det første sammenliknes de samlede endringene i fordeling av inntekter og formuer i kjølvannet av de tre krisene. Analysen viser her at det i alle de tre periodene fant sted en økning i inntekts- og formuesforskjeller. For det andre sammenliknes de fordelingseffektene som var mer direkte knyttet til tapene i banksektoren. Her viser analysen avgjørende forskjeller mellom de tre krisene: I kjølvannet av 1920-tallskrisa ble alle berørte parter påført omfattende tap: både staten, bankenes innskytere/kreditorer og deres eiere. Tapene etter 1990-tallskrisa ble derimot langt på vei isolert til krisebankenes aksjonærer, mens den globale krisa på sin side peker seg ut ved at det hovedsakelig var de berørte statene som måtte bære tapene. Artikkelen viser hvordan disse forskjellene i fordeling langt på vei kan forklares med strukturelle forskjeller mellom de tre finansregimene, i første rekke statenes kapasitet for krisehåndtering og banksektorens relative størrelse og betydning.

Keywords