Heimen (Sep 2024)
Regelverk og realiteter<subtitle>Om statens avhendelse av jord i nedre Tanadalen 1865–1879</subtitle>
Abstract
Denne artikkelen er del 1 av en undersøkelse av statens avhendelser av jord i deler av det som i 1864 var blitt Tana herred i Finnmark, sett i forhold til jordavhendelsesloven av 1863 med tilhørende reglementer og visse andre vedtak. Det dreier seg om grunn som nylig var definert som statlig eid, i de nederste fire mil av Tanadalen, et område som gradvis gikk fra å være samiskdominert til å bli mer etnisk blandet i løpet av perioden. Undersøkelsen gjelder faktiske avhendelser, statens mål og måloppnåelse og fordelingen av avhendelser på befolkningen i en tid da myndighetene gjennom en bred vifte av tiltak, også fornorskningspolitiske, grep inn i samfunnsdynamikken ved å fremme det man anså som nødvendig modernisering. Temaet er ikke rettigheter eller samenes situasjon spesielt. Denne første delen omfatter tiden 1865–1879, under reglementene av 1864 og 1876. Det ble da oppmålt og avhendet mye jord i området, enda reglene lot til å forby all avhendelse i distrikter med skog, som Tana. Staten la riktignok på ulike måter bånd på retten til å utnytte skogen. Med reglementet av 1876 kom det for første gang inn fornorskningspolitikk i regelverket. Artikkelen går inn på dette. Men forholdet mellom avhendelser og etniske grupper i Tana vil bli behandlet systematisk først i neste artikkel, som utgjør del 2 av undersøkelsen.
Keywords
