Er koordinatorordningen for familier med funksjonshemmede barn bærekraftig?

Abstract

Bakgrunn: Norske kommuner er pålagt å tilby koordinator for å sikre kontinuitet og samhandling i oppfølging av familier med barn som har behov for langvarige og koordinerte velferdstjenester. I artikkelen utforsker vi koordinatorens rolle og handlingsrom til å mobilisere nødvendige ressurser for familien. Vi diskuterer koordinatorordningens sosiale bærekraft ved å rette oppmerksomheten mot koordinatorenes muligheter for å legge til rette for helhetlig og sammenhengende bistand til familier med funksjonshemmede barn. Metode: Artikkelen er basert på 18 individuelle intervjuer og fire gruppeintervjuer med kommunale koordinatorer. I alt har vi intervjuet 34 koordinatorer i seks norske kommuner. Funn: Analysene framhever aspekter ved koordinatorrollen som oppleves som utfordrende. Disse er rolleforståelse, ressurstilgang, stillingsstørrelse og profesjonsbakgrunn. Konklusjon: I lys av ideen om sosial bærekraft har vi identifisert utfordringer mot ordningens mulighet til å sikre likeverdig og rettferdig tilgang til tjenester. Koordinatorer står i et spenn mellom store krav og få ressurser. Koordinatorenes beretninger viser at de strekker seg langt for å tilby familiene hjelp. Funnene understreker et behov for å prioritere denne ordningen økonomisk og organisatorisk, slik at koordinatorene bedre er i stand til å ivareta familienes behov og samordne tjenester etter hensikten.

Keywords

• Koordinatorordning
• koordinering
• samhandling
• funksjonshemmede barn
• bærekraft
• kommunale tjenester