Figgjo AS – mellom Taylorisme og Jærkultur

Abstract

The porcelain company Figgjo, located in southwest Norway, is often referred to as a typical Jaer-company, along with other companies such as the Kverneland agricultural equipment group. Flexibility, short power distances and entrepreneurship often characterize the Jaer work culture. Despite its location in Jaeren, these cultural characteristics have not always been as dominant at Figgjo as they are today. From its establishment in 1941 and up to the mid-1980s, Figgjo was more typically organized and structured by Tayloristic principles for mass production, where functional flexibility was limited. This article focuses on how structural and cultural changes at Figgjo have influenced flexibility and cooperation. It also examines how the material, structural and cultural dimensions of its establishment may provide an understanding of why the work culture at Figgjo earlier was so different from that of Kverneland. The findings indicate that changes in production and product strategies demanded more functional flexibility. Employees also welcomed a more flexible way of working and thus supported the emerging changes. Both Figgjo and Kverneland have been influenced by local work culture, but in different ways. They have also been part of other cultures: while Kverneland has been closer to farming culture, Figgjo has been closer to the professional porcelain industry. To spørsmål reises i denne artikkelen: Hvordan har strukturelle og kulturelle endringer på Figgjo innvirket på fleksibilitet og samarbeid? Og videre: Kan materielle, strukturelle og kulturelle trekk ved hvordan Figgjo ble etablert, bidra til å forklare hvorfor Figgjos arbeiderkultur tidligere på mange måter var annerledes enn den som preget Kverneland? Disse spørsmålene vil bli diskutert med basis i det empiriske materialet fra Figgjo, tidligere forskning om fleksibilitet og ved å trekke paralleller til den vestlandske arbeiderkulturen eksemplifisert med Kverneland plogfabrikk. Perioden som dekkes i artikkelen er fra oppstarten på Figgjo i 1941 og opp til omtrent 2010, men med hovedvekt på 1980- og 1990-tallet. Artikkelen er basert på materiale fra et kvalitativt feltarbeid jeg gjorde på Figgjo mellom 2007 og 2011, skriftlige kilder og supplerende intervjuer med tre Figgjo-ansatte. Feltarbeidet på Figgjo var basis for min avhandling om samhandling, meningsutvikling og identitetsutvikling i produktutviklingsarbeid. Gjennom deltakende observasjon, feltsamtaler, kvalitative intervjuer, supplert med skriftlige kilder, fulgte jeg det daglige arbeidet i bedriften i rundt 900 timer, gjennom omtrent 100 ulike møter, 12 intervjuer, omtrent 120 produktutviklingsprosesser og 14 produktutviklingsprosjekter. Gjennom samhandling med ansatte rundt omkring i fabrikken fikk jeg innsikt i produksjonsmetoder, i praktisk organisering, men også i hvordan de så seg selv som bedrift og hva som var viktig for bedriftens overlevelse. Refleksjonene rundt «hvem de er i dag» kunne stå i kontrast til historier de ansatte fortalte fra eldre dager, da skillene mellom ulike avdelinger og mellom formannssjiktet og arbeiderne var betydelig. Feltarbeidet er i denne artikkelen brukt som kulturell bakgrunnsforståelse og praktisk innsikt i arbeidsprosessene. Det skriftlige materialet som artikkelen til dels er basert på, er først og fremst Gaute Jøssangs bok om industrieventyret på Jæren, Groves artikkel om den vestlandske arbeiderkulturen , en hovedoppgave om Figgjos designstrategi på 1990- og 2000-tallet, og Figgjos 60-års jubileumsbok. Disse kildene har ulike innfallsvinkler, og supplerer derfor langt på vei hverandre. Intervjuene er gjort for å kunne utforske hendelser og forståelser mer nyansert og kritisk enn det skriftlige materialet gav grunnlag for. Tre informanter er intervjuet: en mann, alene; to kvinner, sammen. De har jobbet i bedriften i mange år, og hatt flere stillinger der. Ingen av de tre informantene var nøkkelinformanter i mitt tidligere feltarbeid og er dermed forventet å kunne representere andre synspunkter enn dem jeg var godt kjent med fra feltstudien. Intervjuene omhandler temaer som ligger tilbake i tid, og informantene kan huske feil. Det skriftlige materialet har flere ganger hjulpet til å korrigere årstall. Informantene har utfylt det skriftlige materialet ved å nyansere og utdype hendelser og endringer. Forståelser kan også endres underveis, når vi ser tidligere hendelser i sammenheng med senere hendelser. Dette er dermed ikke en objektiv historiegjengivelse, men mine fortolkninger av ulike skriftlige kilder, sammenholdt med informantenes refleksjoner omkring hendelser tilbake i tid. Mine fortolkninger har blitt diskutert med informantene, og en av informantene har også fått teksten til gjennomlesning underveis i prosessen. Jeg har avgrenset artikkelen til å handle om hvordan arbeiderkulturen på Figgjo har blitt formet av både lokalkultur, materielle forhold og strukturell organisering, og hvordan dette har bidratt til utviklingen av fleksibilitet i bedriften. Jeg har i diskusjonen av dette valgt å trekke paralleller til Kvernelandfabrikkens kulturelle, materielle og strukturelle forhold.

Keywords