Monitorering og reversering av nevromuskulær blokade – en kunnskapsbasert prosedyre

Abstract

Bakgrunn: Muskelrelakserende legemidler brukes for å legge til rette for endotrakeal intubasjon og kirurgi. Legemidlene gir en nevromuskulær blokade av skjelettmuskulatur som må være reversert før pasienten ekstuberes. Pasienter som fortsatt er påvirket av nevromuskulær blokade etter generell anestesi er restkurarisert. Dette er ubehagelig for pasienten og kan medføre ulike komplikasjoner. På bakgrunn av ulik praksis knyttet til monitorering og reversering av nevromuskulær blokade ønsket vi å utarbeide en kunnskapsbasert fagprosedyre som beslutningsstøtte til sykepleiere og leger i anestesiavdelingen. Hensikt: Formålet var å utarbeide en kunnskapsbasert fagprosedyre for monitorering og reversering av nevromuskulær blokade. Metode: Kunnskapssenterets modell for kvalitetsforbedring og Helsedirektoratets «Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer» (2012) ble brukt som metode. Kvalitetsvurdering av fagprosedyren ble gjennomført med AGREE II. Kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene er basert på en systematisk gjennomgang av forskningslitteratur og kritisk vurdering av denne, samt erfaringskunnskap. Resultat: Litteratursøkene identifiserte over 600 studier, hvorav syv artikler ble inkludert i kunnskapsgrunnlaget for prosedyren. Forskningslitteraturen viser at kliniske tegn og vurderinger ikke er tilstrekkelig for å avdekke om en nevromuskulær blokade er adekvat opphevet. Nevromuskulær monitorering er en sikrere metode som bør brukes når muskelrelakserende legemidler administreres til pasienter i generell anestesi. Konklusjon: En kunnskapsbasert prosedyre kan bidra til mer kunnskapsbasert praksis i monitorering og reversering av muskelrelakserende legemidler. Dette kan bidra til å forebygge restkurarisering og bedre kvaliteten og sikkerheten i pasientbehandlingen peroperativt.

Keywords

• muskelrelaksantia
• nevromuskulær monitorering
• restkurarisering
• reversering
• train-of-four (TOF)