Samarbeid i saker om vold og overgrep

Abstract

Temaet for artikkelen er tverretatlig samarbeid i «voldsfeltet», blant tjenester med spesifikke oppgaver knyttet til det å bekjempe og håndtere vold i nære relasjoner. I nyere styringsdokumenter fremheves behovet for både samordning og samarbeid. Samtidig er konsekvensene av dette lite diskutert. På grunnlag av fokusgruppeintervjuer med ansatte undersøker vi hvordan sentrale tjenester forstår og «gjør» samarbeid i praksis. Tjenestene som inngår, er barnevernet, familievernet, barnehusene og krisesentrene. Analytisk trekker vi på begrepet hybridisering, forstått som en prosess hvor ulike tjenestelogikker – her hjelp og kontroll – veves sammen på nye måter, som i sin tur fører til at grenser mellom ulike roller og ansvarsområder blir mindre tydelige. Studien viser at både hjelp og kontroll fremstår som en integrert del av hjelpetjenestenes arbeid. Gjennom samarbeidsformene filtres imidlertid disse dimensjonene i økende grad inn i hverandre og utfordrer institusjonelle skiller og identiteter. Dette kan innebære en risiko for at tjenestene fremstår som uklare for brukerne.

Keywords

• samarbeid
• vold i nære relasjoner
• kontroll
• hybridisering
• velferdstjenester
• cooperation