Bréfabrot<subtitle>Et administrativt begrep og dets historie fra Håkon V til Christian III</subtitle>

Abstract

«Bréfabrot» var et begrep som satte sitt preg på den administrative kulturen i Norge fra slutten av 1200-tallet og hele middelalderen igjennom. Begrepet betegnet et brudd på kongens skriftfestede befalinger og var forstått som et klart definert lovbrudd med tilhørende bøtesatser. Selv om begrepet er et sentralt og særegent element i norsk administrativ kultur, har det ikke blitt grundig undersøkt. Denne artikkelen følger derfor bréfabrot-begrepets utvikling fra slutten av 1200-tallet og frem til 1559, og viser hvordan det gikk fra å være en sentralt kontrollert kongelig institusjon til å bli del av en allmenn retts- og skriftkultur. I denne historien kjennetegnes 1300-tallet av kongelig kontroll og initiativ: Bréfabrot skrives inn i det norske lovverket i en retterbot fra 1315, og begrepet benyttes aktivt og utelukkende i kongebrev utstedt av kanselliet. Med Kalmarunionens sentraliserte kongelige kanselli i Danmark følger et markant fall i antallet kongebrev som benytter begrepet, og en overgang til at det reproduseres nesten utelukkende når gamle privilegier stadfestes av kongen. Fra rundt 1500 ser vi at begrepet har glidd over i alminnelig bruk og benyttes av kongens undersåtter i dommer og kjøpskontrakter.

Keywords

• administrasjon
• middelalder
• retterbot
• diplomer
• kanselli
• administration