Kompletterende utdanning: En vei inn i relevant yrke?

Abstract

Lovregulerte yrker er yrker hvor myndighetene stiller krav til kompetansen og ferdighetene til personene som skal utøve yrket. Mens Norge har avtaler om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjonene til andre nordiske og europeiske arbeidstakere, vil yrkesutøvere med utdanning fra land utenfor EU og EØS måtte søke om å få utdanningen sin vurdert som jevngod med norsk utdanning. I 2017 ble kompletterende utdanning for sykepleiere, ingeniører og lærere etablert for å gi profesjonsutøvere med utenlandsk utdanning en forutsigbar vei tilbake til yrket i Norge. Kompletterende utdanning krever minst ett år med fulltidsstudier ved et norsk universitet eller en norsk høyskole og har som formål å kvalifisere kandidatene til yrket. Selv om utdanningen formelt kvalifiserer til ansettelse, vil ansettbarheten til kandidatene også avhenge av arbeidsgiveres vurdering av kompetanse og attraktivitet. I denne artikkelen benytter vi data fra Felles studentsystem, Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og inntektsregisteret til å undersøke om kompletterende utdanning gir profesjonsrelevant arbeid og styrker profesjonsutøvernes posisjon på arbeidsmarkedet. Vi finner variasjon på tvers av yrkesgruppene, noe som tyder på at kompletterende utdanning er mest nyttig for sykepleiere, som får relevant arbeid, endog i liten grad på sykehus.

Keywords

• kompletterende utdanning
• migranter
• flyktninger
• arbeidsmarkedsintegrasjon
• profesjon
• complementary education