Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift (Jan 2019)
Sametingsvalg i Norge – betydningen av valgsystemets utforming
Abstract
Reglene for sametingsvalget ble endret til valget høsten 2009, noe som medførte nye rammebetingelser både for valgavvikling og for valgkampene. De mest betydningsfulle endringene var at deler av velgermassen kun har mulighet til å forhåndsstemme, kretsene er blitt færre og større, og mandatfordelingen blir revidert før hvert valg. Artikkelen skal svare på to forskningsspørsmål: Hvilken betydning har endringene i Sametingets valgordning hatt for partiers og listers gjennomføring av valgkamp? Og i forlengelsen av dette: Hvilke langsiktige effekter kan disse endringene tenkes å få for det samepolitiske systemet? Et hovedfunn er at partiene og politikerne har tilpasset seg endringen. Endringene i valgordningen har i hovedsak blitt implementert uten at dette har medført større omlegginger av selve valgkampavviklingen, men omleggingen har medført ulike konsekvenser for henholdsvis norske parti og samiske parti. En av de grunnleggende demokratiske utfordringene i det samiske valget, nemlig andelen av «bortkastede» stemmer og høy disproporsjonalitet er blitt redusert noe, men på grunn av et stort antall valglister er denne reduksjonen ikke høy. Artikkelen reiser også spørsmål om den relative økningen av registrerte samer utenfor de tradisjonelle boområdene i kombinasjon med en endring i mandatfordelingen i det lange løp kan sette Sametingets legitimitet som et urfolksorgan under press.
Keywords
