Heimen (Jan 2020)
Anvendelser av Norges historiske befolkningsregister
Abstract
Sammendrag Norge har et sentralt landsdekkende folkeregister som ble startet opp i 1964, og for mange personer inneholder data som går lenger tilbake. For tida bygger vi et Historisk befolkningsregister (HBR) tilbake til 1801. Målet er å konstruere en nasjonal database for også å håndtere innenlandsk migrasjon, som er dårlig dekket i de nominative kildene til langt ut på 1900-tallet. HBR bygger primært på folketellingene og kirkebøkene i perioden, siden det har vært for arbeidskrevende å utnytte de kommunale folkeregistrene som ble ført for et økende antall steder til de ble landsdekkende etter krigen. For den åpne perioden fram til 1920-tallet er HBR tilgjengelig via tre nettbaserte grensesnitt. For det ene, par av lenkede folketellinger, hvor data om samme person på to ulike tidspunkt er sammenstilt, for det andre «Tidslinjer», der innførsler fra flere folketellinger og kirkebøker er lenket sammen, og histreg.no, der brukerne selv kan bidra i lenkingen basert på alle kildene i Digitalarkivet. Disse er godt egnet for genealogi og lokalhistoriske studier. HBR gjøres òg tilgjengelig som datafiler gjennom Intermediate Data Structure (IDS), som gir datagrunnlag for kvantitative studier. Denne artikkelen vil beskrive hovedpunkter i disse fire grensesnittene til det historiske befolkningsregistret, som er åpne for alle typer brukere.
Keywords