Fallforebygging i samhandlingsreformen

Abstract

Et hovedmål i samhandlings­reformen er å styrke det forebyggende helsearbeidet i kommunehelsetjenesten, blant annet fordi dagens helsetjeneste kritiseres for å prioritere ressurskrevende og spesialisert behandling fremfor å forebygge helseproblemer. I denne artikkelen spør vi om samhandlingsreformen har ført til økt fokus på forebyggende helsearbeid i kommune­helsetjenesten, og vi evaluerer om fallforebyggende tiltak, som et utvalg av kommuner utviklet som en oppfølging av samhandlingsreformen, har en sammenheng med hoftebruddsinsidens (antall nye tilfeller per år). Ved hjelp av en spørreunder­søkelse finner vi at 119 kommuner har utviklet fallforebyggende tiltak. Ved å benytte data om hoftebruddsinsidens på kommunenivå fra Norsk pasientregister (NPR) finner vi at årlig hoftebruddsinsidens i kommuner som har gjennomført slike tiltak, etter samhandlingsreformen har gått ned med 0.09 hoftebrudd per 1 000 innbyggere relativt til kommunene som ikke har gjennomført slike tiltak. Sammenhengen er ikke statistisk signifikant. Når vi ser på hoftebruddsinsidens fordelt etter kjønn, finner vi at årlig hoftebruddsinsidens for kvinner har gått ned signifikant, mens det for menn er en positiv, men usikker, sammenheng. Nøkkelord Forebyggende helsearbeid, fallforebyggende tiltak, hoftebrudd