Terrorkrigens narrativer

Abstract

Kriger vinnes i det kognitive domenet. Denne hypotesen er utgangspunkt for denne analysen av krigen mot terrorisme og dens tilhørende strategiske narrativer. Artikkelen gir støtte til hypotesen og understreker sammenhengen mellom krigens faktiske utvikling, og dens narrativer. Artikkelen analyserer selve narrativet om en krig mot terrorisme. Hvordan oppstod dette master-narrativet? Hvordan utviklet det seg over tid? Hva ble det erstattet av, og hvilke aktører var sentrale i å utfase frasen «krig mot terrorisme»? To nøkkelaktører i å avslutte både krigen mot terrorisme og narrativet om den er ISIL og president Barack Obama. ISIL overtok rollen som verdens mest fryktede og mektige terrorgruppe, og stilte dermed Al Qaida i skyggen. Mens Obama helt systematisk valgte å ikke benytte frasen «krig mot terror». En krig som aldri nevnes av USAs commander-in-chief er ikke lenger et operasjonelt militært konsept. Med likvideringen av bin Laden i 2011 gav Obama USA en slags «closure» for 9/11-traumet. For krigen mot terror var alltid president George W. Bush sin krig. Han etterlot seg to bakkekriger som man vanskelig kan påstå at USA kunne vinne. Men Bush sin strategi-omlegging i Irak i 2007, «The Surge», skaffet USA nok pusterom til å trekke seg ut. Men med ISILs hurtige fremvekst ble gleden kortvarig, ettersom de opprettet en pseudo-stat i Levanten.

Keywords

• krig mot terror
• internasjonal terrorisme
• strategisk kommunikasjon
• amerikansk sikkerhetspolitikk