«Det knaker i det gamle samfunds fuger og baand»

Abstract

In the wake of the October Revolution, the declaration issued by Lenin and Trotsky to the international proletariat – urging them to form soldiers’ and workers’ councils as their instrument in the fight for peace – was adopted by the Norwegian labour opposition as a new mode for mobilizing a revolutionary movement. Tranmæl was again one of the central activists. Due to the broad support of the workers’ councils, the opposition secured a majority at the national conference of the Labour Party at the end of March 1918. This resulted in Tranmæl’s close companion Kyrre Grepp becoming the new party leader, with Tranmæl as the new general secretary. This revolution in the Norwegian labour movement was much influenced by the Russian Revolution and reflected, in many ways, the impact on Tranmæl and his fellow revolutionaries of what had happened in Russia. Kildematerialet er først og fremst Tranmæls lederartikler i arbeideravisen Ny Tid i Trondhjem, der han var redaktør fra 1913. Men også nyhetsmeldinger spiller inn. De viser hva som til enhver tid var kjent om revolusjonen i Tranmæls miljø, og vi skal se hvordan dette ble brukt som argumenter i den hjemlige striden. Ny Tid dekket utviklingen ut fra telegrambyråene, fra meldingene i Social-Demokraten og etter hvert fra utenlandske sosialistaviser, særlig de svenske som helt fra begynnelsen stod i nær forbindelse med de russiske begivenhetene. Tranmæl kommenterte. Selv om revolusjonen ikke foreløpig ga noen avgjørende seier for arbeiderklassen, regnet han med at den ville resultere i en ny konstitusjonell forfatning, og at nye krefter ville få spillerom. Kapitalistklassen i Russland ville forsøke å utnytte situasjonen, klassemotsetningene ville utdypes og dette ville resultere i «klassesamfundets omstyrtning og socialismens indførelse». En sentral lærdom umiddelbart var ifølge Tranmæl antimilitarismens store betydning. Omveltingen i Russland viste klart hvor nødvendig det var å vinne hæren for de revolusjonære tanker. Om militæret sviktet makthaverne, stod de hjelpeløse, slik det hadde vist seg i Petrograd da soldatene nektet å skyte på demonstrantene. Tropper som før hadde latt seg bruke mot streikende arbeidere og til å myrde kamerater fra andre land, stilte seg her i revolusjonens og menneskehetens tjeneste, skrev han. Ved å vende geværpipene mot sine virkelige fiender, innvarslet de en ny æra. Håpet var nå at den gnisten som hadde slått ut i lys lue i Russland, ville fenge overalt i Europa og Amerika; at det som hadde begynt som en borgerlig frihetskamp mot arrestasjonen av elleve sosialdemokrater, ville ende som en sosial revolusjon.

Keywords