Korlederens kompetanse, utdanning og praksis – konturene av en meta-teori

Abstract

Korsang har en fremtredende posisjon i Skandinavia. Alle de ulike korene som finnes – fra barnekor til seniorkor, fra hygge-kor til profesjonelle kor – trenger korledere. Korlederen må mestre et omfattende kompetansesett i det hun eller han virker som både musiker, leder og pedagog. Forfatterne har de siste årene gjennomført en rekke studier av korlederes utdanning og praksis, som involverer varierte tilnærminger både når det gjelder metoder og materiale. På grunn av begrensningene i det klassiske vitenskapelige artikkelformatet har resultatene fra disse studiene så langt ikke blitt diskutert i sin helhet. I denne artikkelen tar vi et overordnet blikk og utøver en «kvalitativ meta-analyse» av de samlede resultatene. Artikkelen bygger på følgende spørsmål: Hvordan samvirker korlederutdannelse og -praksis i dirigenters kompetanse­utvikling og konstituering av dirigentprofesjonen? Resultatene presenteres som en konseptuell modell som kombinerer tre perspektiver – læring i praksisfellesskap, tre stadier i en dirigentpraksis og en tredelt kompetansemodell for korledelse. Modellen blir diskutert i form av fem temaer; mangfoldet i kordirigenters profesjonelle karrierer, selvopplevd kompetanse i praksis, forholdet mellom utdanning og praksis, betydningen av inngangsprofil og rekruttering til korlederyrket. Artikkelen peker på utfordringer i utformingen og implementeringen av korlederlederutdanning.

Keywords

• korledelse
• dirigentkompetanser
• korlederutdanning
• praksisfellesskap