Romtidmaterialisering og subjektivering

Abstract

Skole og utdanning er gjennom en markedsliberal utdanningspolitikk fanget under det som kan defineres som post-humanistiske betingelser. Under en rasjonell pedagogikk utfordres humanismen i utdanning og det oppstår en risiko for at både elev- og lærerrollen føres mot individualisme. Gjennom å tone ned oppmerksomheten på tilegnelse av definerte kompetanser og på produksjon av originale og personlig objekter, og heller løfte frem hvordan rom, tid og bevegelse både er fagets virkemidler og samtidig noe som blir til i fagets skapende praksis, kan individualismen i utdanningen utfordres. Ved å være oppmerksomt til stede i skapende praksis med materialer, som foregår her og nå, kan elevene få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. De kan få mulighet til å eksistere som subjekt gjennom å utøve etisk og estetisk ansvarlighet og utvikle tro på at en annen fremtid er mulig.

Keywords

• Kunst- og håndverksdidaktikk, posthumanisme, individualisme, subjekteksistens og materialitet