Arbeiderbevegelsens pragmatiske holdning til minstelønnslovgivning (1915–1940)

Abstract

Statlig minstelønnsregulering stod i varierende grad på den politiske dagsorden fra 1915 til 1940. Denne artikkelen ser nærmere på hvordan arbeiderbevegelsen, det vil si Landsorganisasjonen, relevante fagforbund og arbeiderpartiene så på slik lovregulering. Arbeiderbevegelsen støttet de to minstelønnslovene vedtatt i 1918 til fordel for ressurssvake grupper fordi disse vanskelig kunne bedre sin situasjon på kort sikt gjennom effektiv fagorganisering. Landsorganisasjonen og Arbeiderpartiet gikk i 1937 av samme grunn inn for minstelønnsregulering i jordbruket, men landsmøtet i Norsk Skog- og Landarbeiderforbund avviste skissen til lovregulering samme år. Det klareste uttrykk for arbeiderbevegelsens pragmatiske holdning til minstelønnslovgivning var bekledningsarbeiderforbundet, som hadde et vedtektsfestet forbud mot industrielt hjemmearbeid. Samtidig ble forbundet den fremste støttespilleren for minstelønnsreguleringene i hjemmearbeidsloven i løpet av mellomkrigstiden.

Keywords

• Minstelønnslovgivning
• fagbevegelse
• Arbeiderpartiet
• industrielt hjemmearbeid
• underordnede funksjonærer
• landarbeidere