Kommunale etikkomiteer kan ikke bæres av enkeltpersoners engasjement alene

Abstract

Mange ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester som opplever etiske utfordringer i sin arbeidshverdag, mangler arenaer for å diskutere slike problemstillinger. I et prosjekt fikk fire kommuner implementeringsstøtte til å etablere kommunale etikkomiteer, et tverrfaglig forum hvor ansatte, pasienter og pårørende kan få hjelp til å drøfte etisk krevende problemstillinger. I kommunehelsetjenesten er etablering av etikkomiteer å anse som et nybrottsarbeid, som hittil har vært lite systematisk undersøkt. Ved prosjektstart oppnevnte deltakerkommunene to ressurspersoner, og disse ble komiteenes ledere eller sekretærer. I denne studien har vi undersøkt disse ressurspersonenes erfaringer med å koordinere og lede kommunenes etikkarbeid, inkludert å lede konkrete etikkdrøftinger. Data fra tre fokusgrupper, supplert og validert med data fra fem dialogseminarer over tre år, ble analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Funnene viser at refleksjon over etiske spørsmål kan ha betydning utover enkeltstående saker, men også at ressurspersonene fikk omfattende arbeidsoppgaver og ansvar innen implementering, kompetansebygging, markedsføring og forankring. For å unngå å være avhengig av enkeltpersoners innsats, bør komiteenes rammevilkår forbedres.

Keywords

• Etiske spørsmål
• etikkdrøfting
• klinisk etikk
• etikkomiteer
• kommunehelsetjenesten