Medievitere som bedrevitere

Abstract

I forbindelse med et seminar om voldsfilm som ble avviklet under Tromsø Filmfestival tidligere i år, oppstod en debatt mellom Statens Filmtilsyn og kinosjefer/filmkritikere omkring aldersgrenser og sensur på filmer som inneholder mye vold. Diskusjonen fortsatte i mediene etter at festivalen var over, og avslutningsvis ble medieviternes rolle blant de filmsakkyndige i Statens Filmtilsyn sterkt kritisert av journalist Per Haddal i Aftenposten i en kommentar den 27. januar under slagordet ″medievitere som bedrevitere″. Medieviterne beskrives av Haddal som arrogante, nyutdannede akademikere som har forlest seg på de til enhver tid riktige teorier, og som noen som lever i et selvoppfunnet ufeilbarlighetsdogme. Dessuten setter han spørsmålstegn ved den kompetansen medievitere har når det gjelder barnesinnets forhold til film og medier, og han konkluderer med at medievitere vet lite om mediene i virkeligheten, samt at de fører barn og unge inn i et filmatisk liberalistisk paradis. I den forbindelse har Norsk Medietidsskrift møtt to av de tre medieviterne som jobber som filmsakkyndige i Filmtilsynet, Camilla Sand og Cecilie Kløvstad. Sand og Kløvstad avsluttet hovedfag i medievitenskap ved Universitetet i Oslo i 1995 med oppgaver om henholdsvis innringingsprogrammer på NRK–nye henvendelsesformer og ungdom, seksualitet og fjernsyn. Norsk Medietidsskrift har snakket med dem om den kompetansen de sitter igjen med etter endt medievitenskapsutdannelse, og om medieviterens plass eller rolle i den virkelige verden utenfor universitetet.